Nordisk Presidium är ett samarbetsorgan för trädgårdsanläggningsbranschen i Norden.

HISTORI

Nordisk og europeisk samarbeid.

Den viktigste kilden for faglig kontakt og impulshenting de siste 400 år, har i stor grad vært at fagfolk har reist ut for å lære og utvekslet kunnskap seg mellom, uavhengig av landegrenser og nasjonale interesser. 

Det organisatoriske samarbeidet mellom de nordiske bransjeorganisasjonene for anleggsgartnere så sin begynnelse på 1920-1939 tallet. Kanskje først og fremst med basis i at “Danske arbeidsgivende anleggsgartnere” ble stiftet så tidlig som 1902. I februar 1925 foretok tre danske kollegaer en nordisk reise, først til Skåne senere til Oslo. I Oslo var de “to dager i regn, festlig og faglig selskap “med flere norske anleggsgartnere. Dette var Gerhard Syversen med flere.  Det ble uttalt senere av Gerhard Syversen: ” De kom -tross unge av år-med et fond av viten og erfaring. Da de var reist, følte vi at det var godt å være anleggsgartnere, og grunnen var lagt for nordisk samarbeide.”

Nordisk samarbeid

Det skulle gå noen år før det nordiske samarbeidet ble formalisert og kom inn i organiserte former. I 1947 deltok en dansk representant på NAMLs årsmøte, og i 1948 deltok en svensk representant. Fra Norge gjorde man tilsvarende visitter i 1949.

Det nordiske samarbeidet bel endelig manifestet ved et fellesmøte i Oslo 2.mars 1950.

Man ble her enige om å avholde nordisk sommermøter og kongresser , samt at det danske fagbladet “Anlæggsgartneren” skulle bli et felles nordisk medlemsblad.

I 1954 ble man i nordisk regi enige om utveksling av unge gartnere,  foredragsholdere og fri adgang for skandinaviske medlemmer til å delta i all kursvirksomhet”.

Dette var i sannhet et fremtidsrettet og positivt tiltak. Vi kan lese at mange nordmenn benyttet seg av dette ved å ta praksisarbeid i danske virksomheter gjennom 50-60 og 70-årene.

I Norge ønsket anleggsgartnermester Henrik Bøe en fastere rammer for nordisk samarbeid. Den 11,februar 1961 ble “Nordisk samarbeidsutvalg” for NAML etablert .

I de fulgte opp ulike nordiske møter og kongresser. Tema var  utdanning, arbeidsmarkedsforhold, promotering av faget, forholdet til hagearkitektene, myndighetene og fagets beskyttelse. Man hadde nå begynte praksisen med at alle organisasjonene lot seg representere i hverandres møter.

I København i 1964 ble det en sterkere organisatorisk konstituering . Nordisk samarbeid ble endret til “Presidiet for de nordiske anleggsgartneres foreninger”, bestående av Norske Anleggsgartnermesterlag, Landsforeningen Danske Anlæggsgartnere, Sveriges Trädgårdsanleggnings forbund, Finlands Trädgårdsanleggsforening og Gardyrkjuktakafelag Islands. De respektive formenn danner “presidiet” og det utnevnes President, et verv som rullerer mellom landene.

I 1979 ble Carlo Nielsens minnefond etablert i anledning av at han som en  avholdt nordisk  president og dansk landsformand  avgår med døden. Senere endres fondet til Nordisk Anleggsgartnerlegat. Formålet var å gi stipend til nordiske anleggsgartnerteknikere som utviser særlig interesse for faget. Fra 2006 tilslutter legatet seg med ca kr.150 000 dkk til “Nordisk fond for Bytrær”.

I tillegg til utallige nordisk kongresser og lignende arrangementer har det nordiske samarbeidet arrangert studiereiser. I 1979 gikk turen til USA, 1982 Sør -Amerika og i 1987Singapore og Japan.

Bedriftsbesøk til kolleger i de ulike land har vært en suksess. Dette fordi vertsbedriftene kan åpne seg helt, siden det ikke er konkurrerende bedrifter. Bedriftsbesøkene har i sin åpenhjertige form vært til inspirasjon og nytte for deltakerne.

Samarbeidet og den nære tilknytningen i Norden har vært av enrom betydning for mange av foreningene. Spesielt fordi det blir med stor velvilje åpnes for ideer, konsepter, prosjekter og diverse materiell som stilles  til rådighet mellom de ulike land. I tidlige år har danske anleggsgartnerbransje ved DAG  vært banebrytende og profesjonell i sin virksomhet. I de seinere år har dette utlignet seg , og alle nordiske land har løftet faget inn i fremtiden med hver sine fortrinn og kunnskap.

Europeisk samarbeid

Danske anlæggsgartnere var indirekte årsak til  ” Sammenslutningen av europeiske anleggsggartnere”, idet man i 1957 utarbeidet fagets normer,normalbetingelser, akkord/prisunderlag mv. Betydningen av dette spredte seg raskt i de nordiske land og også til naboene i syd, især Tyskland. Tyske kollegaer avla hyppige besøk i Danmark for å høste kunnskap og erfaringer.

I 1963 i forbindelse med “International Gartenbau Ausstellung- IGA” i Hamburg deltok også de nordiske med paviljong. Rent spontant ble det avholdt en “International anleggsgartnerkongress” med representanter fra Italia, Sveits, Østerrike, Nederland, Tyskland, Danmark og Norge. De ble enige om å arrangere studiereiser og kongresser i fellesskap. Grunnlaget for europeisk samarbeide var lagt.

På den 10.Nordiske anleggsgartnerkongress i 1967 Lahti i Finland ble danske Johannes Kortegård valgt til president i Nordisk Presidium for anleggsgartnere. Især Sverige og Norge talte for europeisk samarbeid og pekte på Kortegård som ressurs til å samle til et europeisk fellesskap. Han hadde mange og gode kontakter på kontinentet. Kortegård la så grunnlaget for kontakten med den europeiske sammenslutningen av “Sportsfields and Landscape Contractors”  ved deltakelse i kongresser, studieturer, besøk mellom søsterorganisasjoner, fagskoler og enkeltfirma. Spesielt skjedde dette i Tyskland og Nederland.

Det europeiske samarbeidet endret struktur i 1972 ved opprettelsen av “European Landscape Contractors Association”. Norden var her representert og deltok i opprettelsen.

ELCA kongress 1976 ble holdt på Kolle-Kolle utenfor København. Innledere var da Norges nye miljøvernminister Gro Harlem Brundtland og noe mindre kjent landsbruksminister Torstein Treholt blant andre.

Den tyske bransje organisasjonen “Bundesverband Garten und Landschaftbau-BGL” ønsket å bidra til fellesskapet med å arrangere en stor europeisk fagmesse hvert annet år- GaLaBau.

I slutten av 1970-årene ble “Comitee of firms” i ELCA-systemet stiftet. Formålet er ” å heve firmaenes kompetanse og fremme samarbeid og utvikling med erfaringsutveksling “. Gjennom medlemskap får man anledning til utveksling av arbeidstakere og kontakt med firma og kollegaer i Europa.

De nordiske lands bransjeorganisasjoner er samlet medlem i ELCA. Med samlet medlemsskap har vi tyngde og påvirkningskraft innad og i forhold til de fagpolitiske saker som fremmes i EU og Brussel.

Et samlet bransje står sterk inn i fremtiden.